Vi sto opp tidlig torsdag morgen for å rekke bussen til Rio de Janeiro og var vel forberedt på en lang reise. Dagen i forveien hadde vi pakket sekkene og kjøpt mat siden frokosten på hotellet vårt ikke ble servert så tidlig som vi dro. Første del av etappen gikk til Ilheus litt sør for Itacare, der vi måtte bytte buss videre mot Rio. Fra Itacare til Rio tok det alt i alt 26 timer, noe som forøvrig gikk overraskende bra siden bussene har behagelige seter og stopper stort sett hver tredje time. Mye av tida går med til å prøve å sove, noe som for så vidt er greit tatt i betrakning at det blir mørkt rundt klokken seks og at det ikke er så mye å gjøre på en buss hvis man ikke kan lese.
“Have you come to Rio without a reservation?”
Vel framme i Rio de Janeiro fredag formiddag dro vi med godt mot til bydelen Ipanema i håp om å få et hotell nær stranden. Det første hotellet vi prøvde var dessverre fullt og det andre vi undersøkte hadde bare ledige senger for en natt. Da også det tredje hotellet var fullt begynte vi å ane uro. “Have you come to Rio without a reservation?”, sa damen i resepsjonen og så både overrasket og medfølende på oss. Det å få hotellrom hadde aldri tidligere vært noe problem på vår reise og vi hadde faktisk ikke tenkt at vi burde ha reservert rom i det hele tatt. Hva skulle vi gjøre?
Løsningen ble å ringe til noen hoteller litt unna stranda. Det viste seg dermed at det ikke var så dramatisk som damen i resepsjonen skulle ha det til. Et hotell i bydelen Flamengo hadde ledige rom, noe som skulle vise seg å ikke være så dumt siden vi da var veldig nærme sentrum og samtidig fikk et godt bilde av det genuine bylivet i Rio. Etter å ha funnet oss til rette på hotellet dro vi fredag kveld opp til Sukkertoppen (Pao do Acucar) og etter det, en liten tur ut for å teste nattlivet i Rio.
Maracana stadion
Lørdag kveld overvar vi en fotballkamp på ærverdige og legendariske Maracana stadion. Dette anlegget, som en gang var verdens største fotballstadion og som under VM-finalen mellom Brasil og Uruguay i 1950 huset hele 200.000 mennesker, var denne kvelden arena for oppgjøret mellom Flamengo og Santos. Brasilianere er kjent for å lage liv på fotballkamper og selv om det ikke var så mange som 200.000 tilstede denne kvelden gikk sambatrommene i ett under hele kampen. Flamengo vant til slutt 1-0 etter at Santos hadde brent to straffer.
Sølve og Joel på Maracana stadion
Jesus i tåka
Søndag var det tid for mer turist- og kulturaktiviteter. Med trikk gikk turen først opp til Jesusstatuen som tittet fram fra tåka med jevne mellomrom. Etter det besøkte vi indianermuseet der noen suvernirer ble kjøpt før vi avsluttet med en tur til nasjonalmuseet. Det fine er at mange av museene i Rio er gratis på søndager så det ble en forholdsvis billig dag.
Rutiner och vanor
Att vara så länge på den samma platsen var ovant för oss och vi föll snart in i rutiner och vanor. De följande dagarna fortlöpte efter det samma mönster; Förmiddagarna spenderade vi på antingen National biblioteket, Nationalhistoriska museum eller det Filosofiska humanistiska fakultet vid Universitetet i Rio. Eftermiddagarna gick till sol och bad vid Ipanema eller Copacabana. På kvällarna åt vi sen middag och tog del av det mångfaciterade kulturlivet i staden. På det hela taget väldig behagliga dagar. På National biblioteket fick vi sett den omtalade “portugisiska loggen”, där fanns också en imponerande artikelsamling med Fawcett relaterat material praktiskt samlat på en microfilm.
Men också solen har sina fläckar… Brasilien generellt, och Rio speciellt, har problem med stora ojämnheter mellan fattig och rik och därmed medföljande hög kriminalitet. Vi hade klarat oss så här långt men nu var det dags. Den ena dagen på Ipanema blev våran “strandsäck” stulen. Det var inget av egentligt värde i den då vi kände till riskerna men ändå en lite sur och snopen upplevelse.
Tiden framöver
Brasilienäventyret har tagit slut för denna gång. Vi befinner oss nu på Heathrow i London och om bara några timmar är vi tillbaka hemma i Norden och Oslo. Just nu känns det väldigt konstigt. Men det återstår fortfarande mycket efterarbete med filmen och det ska bli spännande att se vad framtiden bringar!
Joel på vei hjem
Sølve Paulsen
Joel Gillberg
